: /

På en dag som denne
Kan jeg ikke annet
Enn å syntes veldig synd på alle andre

For det er ingen andre
som har det så godt som meg. . . .

Sant

Alle barn er verdens beste
i de stolte foreldres hjerte

Elsker dere

                  

hmmmm

Jeg er nøtt til å se de små gledene i livet

Det er mange av de, vist en seg godt etter

De store gledene er det få av

Så skal en vente på de, så blir det lenge mellom hver glede

Problemer er det nok av

Så de gir jeg minst mulig oppmerksomhet

Det beste som finnes er og se att barna har det bra

Dette gjelder også mine foreldre

Barna blir ikke lykkelige vist ikke foreldrene er det

Det gjelder også mine barn

hmmmmmm
jaja, da for jeg jo bare prøve så godt jeg kan,

på og være lykkelig 

stå sammen

Vi vill ikke bry andre med våre problemer, eller stå i takknemlighetsgjeld til ander.
Tar vi i mot hjelp, så føler vi att vi må gi noe tilbake.
Men sannheten er den att vi alle trenger hjelp av og til.
kanskje det er din tur til å få hjelp i dag ?
Ta da imot hjelpen med åpne armer for det er din tur til å få hjelp nå.
Når din tid har kommet til å hjelpe andre, så er det ikke sikkert att det er de som hjalp deg som trenger hjelp, men noen helt andre.
Ikke føl att du ikke fikk gjort igjen for de som hjalp deg, de fikk du takket da du ga dem lov til å hjelpe deg, og de fikk sin belønning når de så att hjelpen hjalp.
Vi er alle forskjellige, det er det som gjør oss så utrolig sterke i sammen ;)

verdifull

Det fins en ting som er mer verdifull en alt annet er.
Det er det beste vi har, og det beste en får.
Det er tid, tid til å være sammen med den en er glad i.
Tid er kanskje penger, men en får jo ikke kjøpt kjærlighet for penger.
Så ikke sløs med tiden, men grip den her og nå.
For en ting er helt sikker og det er att tiden går og kommer aldri tilbake.

Tenk på hva du lærer vekk ( lærdom kan fort bli en stor belastning)

vist du lærer ditt og andres barn att homo er en synd helt fra de er små. og de en dag plutselig skulle bli det sjøl. da er det stor sannsynlighet for att de verken tør å snakke med deg om dette. ikke kan de be eller søke hjelp om dette fra gud heller. for du har jo lært de att dette er en stor synd. tenk deg da hvordan barnet vil ha det. det står der halt alene. når du verken kan betro deg til dine foreldre eller din gud, hvem skal du da betro deg til. det vil jo ikke være sånn sjøl en gang, det ble bare skapt sånn. tenk deg da hvordan barnet har det, for det kunne like gjerne vært deg som ble skapt sånn. hvem har da gjort den største synden, barnet som ble skapt sånn, eller du som har kjørt barnet sin syke og selvbilde helt ned til bunden. heller lær barn att de er like verdifulle og elsket for deg og gud uansett. for det sies att gud elsker dit barn mer en du elsker det. tror du virkelig da att han vil skyve det vekk og se på det som en stor synder. første lærdom burde vært "du er du og du duger"